Havet er ikke din søppelfylling - Growing Resistance to UK platform disposition

Nesten ubemerket av de "store" nyhetene finner det for tiden sted et skue i Nordsjøen nordøst for Shetlandsøyene og bare 200 kilometer utenfor norskekysten. Greenpeace-skipet «Rainbow Warrior» med aktivister er på stedet i den tøffe Nordsjøen. Siden mandag morgen har de demonstrert i Brent Oilfield, klatret på to av de fire plattformene i den nordlige Nordsjøen og festet bannere på Brent «Alpha» og Brent «Bravo» med slagordet: «Shell – The sea is not your dump! «.

Grenpeace påpeker det som har vært kontroversielt diskutert i London i morges, men som for lengst er avgjort: det utnyttede Brent-oljefeltet – utnyttet av den britiske oljen gigantiske Shell siden 1976, skal ikke, som fastsatt i internasjonalt regelverk, demonteres fullstendig, men delvis stå som det er. Internasjonal motstand vekker mot denne forestående avgjørelsen, og den tar sakte fart etter Brexit-teatret for å bli et annet kritisk spørsmål mellom Storbritannia og en rekke EU-stater. Brent-oljefeltet i hjertet av Nordsjøen er oppbrukt, anses å være fullstendig utnyttet og tillater ikke økonomisk lønnsom oljeproduksjon.

Men i stedet for å demontere oljefeltene, som har drevet med milliarder av profitt gjennom flere tiår, og disponerer dem på en miljømessig ansvarlig måte, forbereder britiske Shell-konsernet seg på å etterlate deler av produksjonsanleggene i Nordsjøen i Nordsjøen med en unntaksregel fra den britiske regjeringen. . Selv om Brent-plattformene «Bravo», «Charlie» og «Delta» over havnivå skal demonteres, men strukturene under havnivå som skal stå igjen er en tikkende bombe for miljøet.

Det er 42 nedsenkede oljetanker, rundt 60 meter høye, som inneholder mer enn 11 000 tonn olje, ifølge Shell. Når tankene og kamrene korroderer og råtner vil denne oljemengden slippes ut i havet.

Bransjen klager over at demonteringen og deponeringen av denne eiendommen teknisk sett er svært komplisert og dyrt. Dr. Christian Bussau fra Greenpeace Hamburg er marinbiolog og har en doktorgrad i dyphavsbiologi. Han er spesialist på disse sakene og startet sin karriere som Greenpeace-aktivist i 1995 og demonstrerte mot senkingen av tankplattformen "Brent Spar" i North Atlantic Shell. Det britiske oljeselskapet hadde til hensikt å kaste sitt «skrot» i 2000 meter vann. Etter at alt oljeselskapet ble tvunget til å ordne bortskaffelse av "Brent Spar".

Nesten nøyaktig 25 år senere er Dr. Bussau tilbake i Nord-Atlanteren: Bussau godtar ikke de multinasjonale selskapenes unnskyldninger: "Shell-gruppen dominerer produksjonen av offshore-olje med høy grad av presisjon og under de tøffeste forhold som ingen annen olje-multnasjonal. Med dette i bakhodet er det virkelig vanskelig å tro at den velordnede og profesjonell avhending av dette produksjonsavfallet bør skape problemer ". Og det mener også de fleste OSPAR-medlemmer, som i denne striden fremfor alt ser forsøket på å flytte ubeleilige oppfølgingskostnader til naturen og dermed til allmennheten.

I dag møtes OSPAR-kommisjonen ved sitt hovedkvarter i London og er pålagt å oppnå tre fjerdedelers flertall for de planlagte unntakene fra den britiske regjeringen, som er i strid med avtalene som er oppnådd i Oslo og Paris.

Nordmennene er bare 200 kilometer unna Brent-oljefeltet og de fire plattformene som skal deponeres. Men de ser også ut til å være mer opptatt av kostnadsspørsmålet enn miljøfarene, fordi de nå sluttet seg til den britiske holdningen. Noe som ikke er overraskende, for også her handler det selvsagt ikke først og fremst om farene for miljøet, men problemet med at nordmenn med egne offshoreplattformer snart får et lignende problem...

Forbundsrepublikken Tyskland er medlem av OSPAR, organisasjonen som er ansvarlig for alle utslipp, dumping og forlis i området i Nord-Atlanteren og Nordsjøen, samt lisensprosedyren osv. for vindparker og oljerigger. OSPAR står for «Oslo» og «Paris», fordi i disse to byene ble nesten alle europeiske randstater, inkludert Storbritannia, enige i to konvensjoner om enhetlige, strenge regler for økonomisk utnyttelse av disse internasjonale områdene.

Det forventede unntaket fra den britiske regjeringen for det lokale olje multinasjonale vil lette denne svært komplekse og kostbare deponeringen. I tillegg til Brexit åpner det seg dermed et annet konfliktområde, som bringer den britiske regjeringen i diskurs med en rekke europeiske stater. Dette er hovedsakelig fordi Storbritannia, som OSPAR-medlem, har instruert offshoreindustrien sin om å spare 35 % av de beregnede kostnadene for de foreskrevne og planlagte avhendingene. Dette oppnås kun av kunnskapen om at det britiske finansdepartementet støtter sin oljeindustri med ikke ubetydelige skattelettelser for dette kostbare foretaket.

Tyskland har allerede offisielt protestert mot dette truende. prosedyre, fordi farene for Nordsjøen og de umiddelbare naboene som skal bo i industrirestene under havoverflaten er uberegnelig høye.

I motsetning til for 25 år siden i tilfellet «Brent Spar» har allmennheten så langt stort sett vært utelatt. Media i dag foretrekker å diskutere Twitter-meldinger fra Trump eller fokusere på de mange militære konfliktene, det være seg militære eller økonomiske, overalt i verden. 11.000 tonn olje, som skal forbli i havet, spiller bare en mindre rolle. Brave New World ...

Gjesteinnlegg - Dr. Christian Bussau< /div>