Dykkersikkerhet og redning

February 12, 2018 Stress & Redde. Redningsdykker. Dykkesikkerhet & Redde. Noen navn på forskjellige dykkeorganisasjoner for deres "Rescue-kurs" som skal hjelpe dykkere å unngå dykkeulykker og/eller gi effektiv assistanse i nødstilfeller. «Et redningskurs gjør ikke en redningsdykker» er en uttalelse vi ofte hører og leser. Dette er så sant på samme måte å fullføre et førstehjelpskurs gjør deg ikke til en ambulansepersonell. Så er redningskurs et meningsfullt supplement til dykketrening, eller tjener de bare en mer alibi-funksjon? DiveInside ser nærmere på dagens redningskurs.

Noen ting er ikke glemt. "Jeg vil gjerne takke deg - trening i redningskurset hjalp meg i dag til å bruke bare kort tid på å tenke på hvordan jeg skulle reagere på en ulykke: en mann med hjerteinfarkt i vannet. Jeg klarte å få ham opp av vannet og ga rask førstehjelp til ambulansen var der. Han er på klinikken, men stabil. Jeg tror uten kurset, uten den kompetansen vi hadde trent der, hadde jeg ikke kunnet hjelpe så effektivt."

Denne e-posten, fra en student til hans instruktører, motiverer dem til å gjennomføre opplæringen med et høyere nivå av engasjement for alle elevene og for å fremme permanente oppfriskningstimer. Jo oftere prosedyrene praktiseres, jo lettere blir de en annen natur. Jo flere scenarier vi designer, jo flere svømmere og dykkere vil vi veilede i å takle og bruke forskjellig utstyr, og dermed gjøre elevene mer forberedt hvis en nødsituasjon skulle oppstå. Nøkkelen til kvalitetsforbedring er å forutse situasjoner innen vannsport basert på realistiske nødsituasjoner, med ulike nivåer av intensitet, hastighet og kompleksitet. Enhver god instruktør vil nok være enig i dette.

For øvrig har mange dykkeorganisasjoner forskjellige navn på nesten identisk kursinnhold. I enkelte foreninger inngår redningskurset i den generelle opplæringen; i andre er det et spesial- eller tilleggskurs (en spesialitet). vi vil fortsette å bruke begrepet «redningskurs» av hensyn til lesbarheten; ikke desto mindre refererer det øvrige innholdet i artikkelen til alle kurs / spesialkurs / assosiasjoner til den generelle konteksten for denne artikkelen.

Krav: førstehjelp og opplæringsnivå
Grunnlaget for alle redningskurs er det generelle førstehjelpskurs, som dekker HLR (hjerte- og lungeredning). Denne teknikken ble en del av førstehjelpstreningen på slutten av 1700-tallet: dette var en tid da drukning var mye fryktet. For det første inkorporerte vannredningsorganisasjoner gjenopplivningsteknikker i opplæringen. I nesten alle foreninger er de tilsvarende kursene til de generelle hjelpe-/redningsorganisasjonene anerkjent som en forutsetning, selv om noen dykkerforeninger har egne instruksjonskurs som dekker førstehjelp og omsorg i etterkant. Når det gjelder dette er det alltid motstridende synspunkter: «Lekopplæring av (medisinske) lekmenn» er et hyppig motargument til dette tilbudet til dykkerforeninger. Disse argumenterer på sin side for at ikke bare generelle ferdigheter, men også vann- og dykrelaterte emner bør inkluderes. Dermed undervises vanligvis oksygen-"medisinering" i dykkenødsituasjoner og grunnleggende kunnskap med håndtering av AED / defibrillator, i kurs av (ikke-dykker) hjelpeorganisasjoner, ikke nødvendigvis. Tips: Instruktører er ofte også medisinske fagfolk som ambulansepersonell. Derfor bør man finne ut bakgrunnen og erfaringen til instruktøren som underviser på kurset før man bestiller. Hvis forholdene ligger til rette, kan førstehjelpskurs til dykkeforeningene virkelig gi reell merverdi for dykkere.

Den andre forutsetningen er grunnleggende dykkeopplæring. I noen foreninger er det et annet ferdighetsnivå etter startnivåsertifikatet (for eksempel AOWD eller Advanced Open Water Diver). I disse tilfellene er tanken at en dykker ikke skal være selvopptatt før han kan hjelpe kameratene eller andre dykkere. De som fortsatt sliter med sin egen oppdrift vil finne det vanskelig å bringe et offer (noen som opplever problemer) fra dypet til overflaten på en kontrollert måte; de fleste vil sannsynligvis ha problemer med å gi effektiv hjelp til en dykker i panikk.
Motargumenter her: Undervisningen i redningsferdigheter gjør det mulig for nybegynnere å yte assistanse på et tidlig stadium, i hvert fall i redningssituasjoner ved vannoverflaten, når de sender ofre i land eller på nedsenkbar, osv. Ferdigheter kan forbedres ytterligere i påfølgende kurs. For redningsdykkere i hjelpeorganisasjoner bør for eksempel ferdigheter gjennomgås på årlig basis.

Kursplan / kursstørrelse
Læreplanen følger generelle standarder: teoritimer, grunnleggende ferdighetstrening i bassenget og demonstrasjon av ferdighetene i åpent vann. I henhold til målsettingen om at det ikke oppstår problemer i det hele tatt, kan gode teoriundervisning forebygge ulykker. Dette dekker utstyrskunnskap, riktig dykkeforberedelse (som tar hensyn til rådende dykkeforhold), og en orientering som inkluderer råd om hvordan man skal reagere i nødssituasjoner. Utarbeidelse av beredskapsplaner for dykkegruppeledere, dykkemedisinske aspekter med behandlingsanbefalinger samt aktivering av redningsaksjonen helt frem til ulykkesrapporten avrunder gode teoritimer.

Kursstørrelse: Generelt lite treningsgrupper på dykkerkurs er gunstig for kursdeltakere. Men for redningskurs, spesielt i åpent vann-scenarier, er det motsatte tilfellet. I større grupper lærer elever med ulike personligheter å samarbeide i nødscenarier (med roller tildelt basert på eksisterende erfaringsnivå) og å yte hjelp effektivt, som om det var et virkelighetsscenario.
En annen fordel for større grupper å øve på. nødscenarier er det brede(r) utvalget av utstyrskonfigurasjoner (jakke vs. vingesystem, enkle vs. doble tanker, klassisk andretrinns konfigurasjon vs. lang slange (DIR) konfigurasjon, bakmontert vs. sidemontert konfigurasjon, våtdrakt vs. tørrdrakt).< br>Jo flere deltakere det er, jo større er muligheten for at scenarier som passer til en rekke forskjellige utstyrskonfigurasjoner kan bli funnet på kurset. For å være realistiske og lære redningsteknikker som passer til forskjellige konfigurasjoner, anbefales det at instruktører får dykkere til å bruke forskjellige konfigurasjoner når de poserer som "ofre" i redningsscenarier.

Praktisk: Transport av en bevisstløs dykker til overflaten
Klaus K. og Susanne W. har mye øvd på de ovennevnte ferdighetene i treningsøktene i bassenget, samt henting av utstyr ved vannoverflaten og redning av ofre fra vannet, etterfulgt av førstehjelp. De føler seg godt forberedt. I åpent vann-scenariet må de lokalisere to savnede dykkere, bringe dem til overflaten på en kontrollert måte, fjerne utstyr og utføre førstehjelpsprosedyrer. Fylt av entusiasme dro de sammen. "Ofrene" blir snart funnet - "bevisstløse" - på omtrent 10 meters dyp. Nå teller hvert minutt. Susanne leter desperat etter «offerets» oppblåserslange og oppblåserknapp. "Offrets" BCD er en Axiom i3 dykkerjakke og mangler et standard oppblåsingssystem (Den fylles av integrerte innløps- og utløpsventiler, i et deflatorsystem). Verdifull tid går, og oppstigningen er alt annet enn «kontrollert». Klaus bringer opp «offeret» sitt, som har på seg doble stridsvogner, til overflaten og drar ham raskt til land. På veien dit prøver han å fjerne utstyret. Han er ikke kjent med selesystemet og merker ikke skrittremmen, og taper verdifull tid når han slipper den på grunt vann...

Tidsfaktor og "fast grunn"

Mange redningsorganisasjoner er enige om at det å yte hjelp til dykkere som har vært utsatt for en ulykke kun kan gjøres på "fast grunn" (bare tenk på HLR, oksygen, sårstell). Av denne grunn, i alle ulykker, er prioritet å få ofrene om bord på land eller om bord så raskt som mulig. Dermed er det desto mer overraskende at enkelte kurs lærer tidkrevende øvelser (gjennomført i vannet), som er det motsatte av rask og effektiv tilførsel utenfor vannet.

Eksempler på dette inkluderer øvelser som f.eks. forsøk på gjenopplivning under transport i vannet. Ifølge kjent dykkerlege og Priv.-Doz. Dr. med. Claus-Martin Muth, leder av komiteen for dykkermedisin ved Gesellschaft für Tauch- und Überdruckmedizin (GTÜM):
"Faktisk er det å prøve å ventilere en bevisstløs dykker under transport ikke bare mislykket, men det forsinker også tilstrekkelig redning dramatisk. Den beste anbefalingen er derfor å svømme så raskt som mulig og deretter begynne å puste på land."
Implementering og øvelser for alle

Vi hadde muligheten til å delta på og observere flere redningskurs ved forskjellige dykkesentre. De ulike retnings- og formidlede redningsteknikkene skilte seg bare marginalt, men vektleggingen og løsningene som ble presentert har vært forskjellige. Vi vil diskutere noen spesifikke tips og ferdigheter separat nedenfor. Våre erfaringer viser at det kan være fordelaktig for egen trening – uavhengig av ferdighetsnivå – å gjennomgå oppfriskningskurs ved ulike treningssentre og/eller klubber.

Redningsferdigheter på et øyeblikk:

Selvredningssituasjoner:
• Løs opp spasmer / antispasmodiske handlinger • Etablere positiv oppdrift • Respirasjonskontroll
• Bruk av alternativ lufttilførsel
(Ponniflaske, stadier)
• Vertigo (svimmelhet): overvinne, stabilisering

Utløs redningskjede:
• Redningskjede
• Teambygging for redningsaksjoner
• Ulykkeshåndtering og intervju

Overflatehjelpemidler:
• Tilnærming og situasjonsvurdering
• Kontakt
• Ro dykkeren
• Assistanse og transport, fjerning av utstyr
• Utganger (land / båt )

Håndtere panikkofre:
• Tilnærming med tilbaketrekningsalternativ
• Frigjøringsteknikker
• Fiksering
• Transport uten risiko for seg selv

Hjelp fra land , brygge eller båt:
• Bistand ved innlevering og utkasting av redningshjelpemidler og tau
• Innganger i vannet, med offer(e) i sikte
• Bistand og redning i vannet med og uten hjelpemidler
• Ulike slepe-/glideteknikker
• Utganger

Undervannsassistanse:
• Anløp / situasjonsvurdering / ta kontakt
• Panikkdykker
• oppstigning ute av kontroll dykker
• Luftdonasjoner / luftdeling (utenluftssituasjoner) og kontrollert oppstigning
• Savnet dykker, utfører raskt og effektivt søk
• Transport av dykkere som ikke reagerer til overflaten

Utganger:
• Utgang med dykkere
med og uten hjelp (på land, plattform, brygge)
• Transport til passende sted der førstehjelp ytes

Første / muligens andre forsyning:
• Hjelp ved trykkrelaterte skader
• HLR og ventilasjon (med ventilasjonsmaske)
• Mistanke om DCS:
Administrering av nødoksygen

REDNINGSSCENARIER (åpent vann):
• Realistiske nødscenarier som involverer alle kursdeltakere
(teambuilding), assistenter og "offergjester" iført forskjellige
utstyr
• Eksempel 1: Finne og finne en savnet dykker i ett
Ulykkessimulering, redning med hele hjelpekjeden (overlevelseskjede?)
• Eksempel 2: Ulykkesimuleringer i henhold til overflaten over og
undervannsnødsituasjoner ved bruk av hele hjelpekjeden

Praktisk: Redningsferdigheter utover standardinstruksjonen
Noen øvelser, som ikke står i læreboka, men som vi har lagt merke til i kursobservasjonene våre, er nevnt her:
Tenk deg at du trenger en båre etter at du har landet ditt offer. Hva kan du gjøre?
Ta to lange stenger (teltstenger, lange grener osv.), legg dem på et teppe med ca. 50 til 60 cm fra hverandre, og brett dem inn slik at endene overlapper hverandre. Plasser offeret på den, som festet av hans kroppsvekt, teppet, transportbåren er ferdig.
Innpakning: Når du når kysten, oppdager du at brygga er veldig høy og at det ikke er noen stige. Hva kan du gjøre?
Bruk et teppe, madrass, lerret eller en hvilken som helst passende gjenstand innen rekkevidde. Stå på enden av brygga, kast teppet i vannet og trekk deretter resten av teppet under offeret. Ta igjen den andre enden fra toppen. På denne måten blir offeret skånsomt «rullet sammen».

Konklusjon

Å kunne yte hjelp i en nødssituasjon er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også en forpliktelse pålagt av vårt rettssystem. Vellykket assistanse skaper også dyp og varig tilfredshet, som e-posten i begynnelsen av denne artikkelen på imponerende vis viser. Jo bedre forberedt vi er på nødsituasjoner, desto dyktigere vil vi være til å yte hjelp. Og ærlig talt, ville vi ikke selv ønske å bli hjulpet av godt trente dykkekompiser hvis vi skulle trenge hjelp? Spørsmålet er ikke om, men når og hvor ofte vi utsetter oss for denne treningen.
Uavhengig av utvalget av kurs som er tilgjengelig, er det lurt, eventuelt med mer erfarne dykkepartnere, å gjennomføre en treningsøkt om redningsferdigheter på din eget initiativ, for å kunne yte bistand når det er nødvendig.