Nanoplast i havet forårsaker hjerneskade hos fisk

February 14, 2018 Minste plastpartikler i næringskjeden En studie fra Universitetet i Lund i Sverige viser at plastpartikler i vannet til slutt kan havne i hjernen til fisk. Der kan den såkalte nanoplasten gi hjerneskade og føre til atferdsproblemer hos fisken. Rundt ti prosent av all plast som produseres på verdensbasis havner i havet. Denne plastforurensningen er et av de alvorligste miljøproblemene, men få vitenskapelige studier har undersøkt effekten av bittesmå plastpartikler, kalt nanoplast, som er enda mindre enn den ofte siterte mikroplasten. «Vår studie er den første som viser at nanopartikkelpartikler kan samle seg i fiskehjerner,» sier Tommy Cedervall, kjemiker ved svenske universitetet i Lund og hovedforfatter av en studie publisert i tidsskriftet Nature. Forskerne undersøkte hvordan nanoplastiske partikler kan transporteres av ulike organismer i det akvatiske økosystemet, dvs. om alger og dyreplankton til større fisk. Små plastpartikler i vannet spises av dyreplankton, som igjen spises av fisk. Forskere har studert hvordan plast av forskjellige størrelser påvirker vannlevende organismer. Fremfor alt gir de bevis på at bittesmå partikler faktisk kan krysse blod-hjerne-barrieren hos fisk og dermed avsette seg i hjernevevet til fisken. I tillegg har forskerne demonstrert forekomsten av atferdsproblemer hos fisk påvirket av nanoplast: de spiser saktere og utforsker omgivelsene mindre. Forskerne mener at disse atferdsendringene kan være assosiert med hjerneskade forårsaket av tilstedeværelsen av nanoplast i hjernen. Et annet resultat av studien er at dyreplankton dør når det utsettes for nanoplast, mens større plastpartikler ikke påvirker det. Samlet sett kan disse ulike effektene påvirke hele økosystemet. «Nanoplast vil sannsynligvis ha en farligere økosystempåvirkning enn større plastdeler,» sier Cedervall. Foreløpig ser forskerne ingen bevis for at nanoplast også samler seg i vevet til fisken og dermed potensielt kan overføres ved å spise på mennesker. Informasjon: https://www.lunduniversity.lu.se. Link til studien: https://www.nature.com/ articles/s41598-017-10813-0.