Dyphavsgruvedrift har alvorlige konsekvenser for marine økosystemer

February 15, 2018 Konkrete tiltak som kreves for å beskytte det marine miljøet

Økende globalisering og økt bruk av høyteknologiske materialer har økt etterspørselen etter sjeldne metaller. Dermed blir letingen etter malmforekomster fra dyphavet stadig viktigere. Som et resultat av dette har søknadene om letelisenser som er sendt inn til Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) tredoblet seg de siste fem årene.

Hvilke miljørisikoer vil utvinning av metalliske råvarer fra dyphavet ha og hvordan kan gruvedrift gjøres så miljøvennlig som mulig? Disse spørsmålene ble diskutert av forskere fra elleve europeiske land innenfor rammen av prosjektet «MiningImpact». Deres funn og vurderinger er nå publisert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Science.

Dyphavet rommer fortsatt overraskelser for vitenskapen. Til nå er det således en vanlig oppfatning at de store dyphavsbunnene i det sentrale Stillehavet er svært ensartede og tynt befolket. Dette er en feil, som forskere i MiningImpact-prosjektet oppdaget: Det økologiske mangfoldet i dyphavsbunnene er enormt, spesielt i områder med mange manganknuter som ligger på havbunnen.

Manganknuter består ikke bare av av mangan, men i tillegg til jern finnes det ettertraktede metaller, som kobber, kobolt eller nikkel. Det er et helt spesielt og skjørt økosystem rundt manganknutene, og det ville blitt ødelagt i stor skala dersom området ble utvunnet. Den består av svært forskjellige på knollene fast, men også mobile organismer. Regenereringen av økosystemet vil ta mange tiår til hundrevis av år. For å beskytte marine økosystemer og deres biologiske mangfold, er forholdsregler uunnværlige, ifølge forskerne.

De anbefaler etablering av beskyttede soner som er sammenlignbare med miljøforholdene og artssamfunnene i fremtidige gruveområder. I tillegg kreves det ytterligere verneområder innenfor konsesjonsområdene. Ifølge forfatterne er teknologier for overvåking av dyphavsgruvedrift allerede på plass, men en tilsvarende kunnskapsoverføring mellom industri og vitenskap samt en standardisering av leteprosedyrene er nødvendig.

Tiltakene er tatt opp i spesielt til Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA). Den forvalter havbunnsressursene i internasjonalt farvann utenfor de eksklusive økonomiske sonene (200 nautiske mil) til individuelle stater. Avtalen forplikter også ISA til å sikre effektiv beskyttelse av havmiljøet mot mulige konsekvenser av marin gruvedrift. Konkrete miljøbestemmelser for beskyttelse og bevaring av dyphavsmiljøet, inkludert deres biologiske mangfold og økologiske integritet, er ennå ikke vedtatt av ISA. Forfatterne av studien er imidlertid optimistiske om at funnene deres vil bli lagt til det nåværende arbeidet til byrået.