Plastsøppel tar veien til Arktis
October 28, 2015
Forskere fra Alfred Wegener-instituttet, Helmholtz-senteret for polar- og havforskning (AWI) har vist at for første gang har plastavfallet nå tatt veien til hav i Arktis. Omfanget av dette problemet er fortsatt ukjent. Likevel er dette et alvorlig problem for dyrene som lever i Arktis, ettersom plastrester allerede finnes i magen til sjøfugler og grønlandshaier.
Ja, Arktis er ikke lenger skånet for plage av plastavfall. Dette er bevist i den første avfallstellingen ved polarsirkelen, utført av et forskerteam fra AWI og Belgias Laboratory for Polar Ecology. Resultatene av studien ble lagt ut på nettportalen til Polar Biology.
For å måle omfanget av forurensningen undersøkte forskerne i juli 2012 havet mellom Grønland og Spitsbergen over en kombinert avstand på 5600 km, både fra ombord på isbryteren Polarstern og fra et helikopter. AWI-biolog Dr. Melanie Bergmann, som var en del av forskerteamet, sa at totalt 31 stykker søppel hadde blitt oppdaget.
Selv om dette ser ut til å være et lite antall, gir det en bekreftelse på at plastsøppel har nådd Polhavet. Tatt i betraktning at tellingene av søppel ble gjort fra skipets bro (18 meter over havoverflaten), og fra et helikopter, ville dette bety at kun store flytende rusk kunne bli oppdaget. Derfor er tallet på 31 stykker sannsynligvis en undervurdering. Uansett vil plastavfall over tid gå i oppløsning i mindre biter så små som én eller to centimeter.
Det er spekulasjoner om at disse ruskene kan komme fra en ny søppelplass som hadde samlet seg i Barentshavet, nord i Norge og Russland de siste årene. Slike søppelflekker dannes når flytende plastrester konsentreres i en enkelt massiv haug på grunn av havstrømmene.
For tiden er det fem kjente søppelflekker over hele verden, og den sjette flekken i Barentshavet er for tiden i sin tidlige dannelsesfase. Bergmann mener at denne sjette lappen mates av avfallet som stammer fra de tettbefolkede kystområdene i Nord-Europa. «Det kan tenkes at en del av det søppelet da driver enda lenger mot nord og nordvest, og når Framstredet.
AWI-biologene la til at en annen årsak kan være tilbaketrekningen av den arktiske havisen, noe som fører til at flere fisketrålere opererer lenger nord, i jakten på torsken. Dette fører deretter til at søppelet fra skipene, enten det er med vilje eller ved et uhell, havner i havet.
I en tidligere studie hadde Bergmann sett på bilder av plast, glass og annet søppel på den arktiske havbunnen. Hun og teamet hennes bemerket at selv i havdypet har mengden avfall økt de siste årene; nå er avfallstettheten på havbunnen i Framstredet 10 til 100 ganger høyere enn ved overflaten.
I gjennomsnitt finner forskerne 2,2 til 18,4 "søppel" for hver 1 km lengde langs den undersøkte ruten. Hun sa at dette tydet på at avfallet på overflaten til slutt synker til havbunnen, som fungerer som et depot for dyphavet.
For sjøfugler som lever av byttedyr som flyter på vannoverflaten, er problemet med plastavfall en spesielt alvorlig sak. Dette gjelder spesielt havfugler, som tilbringer livet på sjøen. Nyere studier fra Isfjorden på Svalbard har vist at 88 prosent av havfuglene som ble undersøkt hadde fått i seg plastavfall. Selv grønlandshaiene er ikke immune mot dette problemet, ettersom opptil åtte prosent av de som fanges har plastavfall i magen.