© The hard corals Lophelia pertusa and Madrepora oculata on a coral mound off Mauretania. The reefs, built by these hard corals, serve as a habitat for fish, crabs, shells and many other inhabitants. (c) Tomas Lundälv
© The stone coral Lophelia pertusa in a canyon off the Mauritanian coast, photo (c) Tomas Lundälv
Enorme kaldtvannskorallfjell under vann
April 5, 2018
Internasjonalt forskerteam undersøker korallrev utenfor MauritaniaPå en lengde på rundt 400 kilometer dekker havbunnen foran kysten av Mauritania verdens største sammenhengende kaldtvannskorallstruktur. Dr. Claudia Wienberg fra MARUM Center for Marine Environmental Sciences ved Universitetet i Bremen og hennes kolleger har undersøkt hvordan kaldtvannskorallene i Mauritania utviklet seg de siste 120 000 årene.
I motsetning til tropiske koraller, som lever i grunt, lett oversvømmet vann, kan du finne kaldtvannskoraller på vanndyp på flere hundre til tusen meter. Mer enn halvparten av de kjente, i dag levende korallartene eksisterer i fullstendig mørke i dyphavet. De er også travle ingeniører med å bygge imponerende korallrev. Betydelig involvert i revdannelse er kaldtvannskorallarten Lophelia pertusa. Den tilhører de steinete korallene og danner sterkt forgrenede, buskete kolonier. Der mange av disse koloniene eksisterer side om side, dannes det revlignende strukturer som gir livfrakker til forskjellige andre arter som myke koraller, fisk, krabber og svamper. En kaldtvannskorall sitter godt festet til underlaget som larven en gang satte seg på. Kaldtvannskoraller foretrekker å vokse på jevnaldrende, og skaper enorme strukturer på havbunnen over perioder fra årtusener til millioner av år.
Alpene foran Mauritania verdens største sammenhengende kaldtvannskorallstruktur med en lengde på omtrent 400 kilometer eksisterer langs den mauritanske kysten. Her når korallbakkene 100 meters høyde. "Størrelsen på åsene og lengden på disse strukturene er virkelig spesielle. Faktisk kan man faktisk snakke om kaldtvannskorallfjell her," sier Dr. Claudia Wienberg fra MARUM. "Før Mauritania vokste trolig de enkelte kaldtvannskorallåsene sammen over tid. Det er ikke noe slikt noe annet sted i verdenshavene. "Wienberg var en del av et internasjonalt team av forskere som intensivt samplet dette området ombord på forskningsfartøyet. MARIA S. MERIAN "for å lære mer om utviklingen av kaldtvannskoraller. I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Quaternary Science Reviews presenterer hun og hennes kolleger nå resultatene.
Oksygenmangel forskjøvet koraller i hvileProf. Dr. Norbert Frank og teamet hans fra Universitetet i Heidelberg analyserte korallfragmenter fra overflaten og fra forskjellige havbunnsdybder og bestemte deres alder. Med disse og andre studier var forskerne i stand til å spore hvordan kaldtvannskorallene i Mauritania utviklet seg de siste 120 000 årene. Tidligere var det alltid faser der vekstratene toppet seg med 16 meter per 1000 år. Ikke engang det for tiden største kaldtvannskorallrevet utenfor Norge vokser så raskt. For nesten 11 000 år siden stagnerte veksten av de mauretanske korallåsene. På den tiden forsvant nok korallene helt fra åsene. Det er først i dag at isolerte kaldtvannskoraller dukker opp igjen. Veksten av koraller avhenger av ulike miljøforhold, som vanntemperatur, oksygeninnhold, mattilgang og de rådende strømmene, som transporterer mat til de stasjonære kaldtvannskorallene. Av alle påvirkningene gjorde forskerne det lave oksygeninnholdet på omtrent 1 milliliter oksygen per liter vann som en kritisk faktor. "Det er ekstremt lite. Opprinnelig ble det antatt at ved 2,7 milliliter per liter, er den laveste grensen for kaldtvannskoraller, der de overlever, men ikke lenger kan bygge skjær," sa Wienberg. «De spredte kaldtvannskorallene på åsene viser at de kan overleve, i det minste midlertidig, svært lave oksygennivåer, men de føler seg ikke bra.»
Resultatene viser at de høye fasene i det kalde vannet koraller som åsene vokste opp i, faller sammen med tider hvor oksygenrike vannmasser strømmet fra nord inn i området. Mens kaldtvannskoraller tidligere, som tidligere, var omgitt av oksygenfattige vannmasser fra sør, vokste ikke åsene eller vokste veldig sakte. Avhengig av det rådende klimaet forskjøv fronten mellom disse vannmassene seg fra nord til sør og omvendt, og korallene var omgitt av oksygenrikt, så igjen oksygenfattig vann.
I følge Wienbergs teori var kulde vannkoraller tydde til ekstremt lave oksygennivåer i mindre raviner mellom de store bakkestrukturene. I disse kløftene er det nå mange flere kaldtvannskoraller enn på åsene. De flytende koralllarvene er mobile i en viss avstand før de til slutt slår seg ned. For eksempel kan migrasjonsbevegelser fra åsene til canyons og under påvirkning av den nordlige vannmassen ha funnet sted.
"I følge vitenskapelige prognoser vil sonene med lavt oksygeninnhold i havene fortsette å utvide," sa Wienberg. "Selv om kaldtvannskoraller viser høy toleranse, er dette en avgjørende stressfaktor for disse dypvannsøkosystemene. I tillegg må de tåle de økte vanntemperaturene på grunn av klimaendringer og økende havforsuring. "
Link til studien:
doi.org/10.1016/j .quascirev.2018.02.012.
Se også:
Sjøvannets tetthet påvirker kaldtvannskoraller