Arktisk ekspedisjon: Forskningsfartøyet «Polarstern» skal fryse i isen

July 6, 2018 Internasjonal MOSAiC-ekspedisjon starter høsten 2019

Det blir tidenes største arktiske forskningsekspedisjon: I september 2019 starter den tyske forskningsisbryteren "Polarstern" fra Norges Tromsø for Arktisk og drive gjennom den arktiske isen i ett år. Støttet av andre isbrytere og fly vil totalt 600 personer fra 17 land delta i ekspedisjonen. Forskere vil jobbe med dataene for å ta klima- og økosystemforskning til et nytt nivå. Oppdraget ledes av Alfred Wegener-instituttet, Helmholtz-senteret for polar- og havforskning (AWI).

For 125 år siden la Fridtjof Nansen ut på sitt seilskip «Fram» for den første driftekspedisjonen av sitt slag. Men en ekspedisjon som den som er planlagt nå har aldri skjedd før: MOSAiC bringer en moderne forsknings-isbryter lastet med vitenskapelige instrumenter om vinteren nær Nordpolen for første gang. Ytterligere fire isbrytere vil bli utplassert for logistisk støtte. Det skal settes opp en rullebane spesielt for forsyningsflyvninger og to forskningsfly. I tillegg skal det benyttes helikoptre, beltevogner og snøscootere. Dette forseggjorte polaroppdraget er nødvendig for å samle inn presserende data for klimaforskning i regionen, som nesten er uoppnåelig om vinteren. Disse vil gi menneskeheten ny innsikt i utvekslingsprosessene mellom hav, is og atmosfære.

"Funnene fra MOSAiC-ekspedisjonen vil heve kunnskapen vår om Arktis til et nytt nivå. Vi trenger disse dataene sterkt. for å bedre forstå effektene av globale klimaendringer og for å forbedre prognosene våre,» sier føderal forskningsminister Anja Karliczek. Med AWI har Tyskland et verdensledende senter for polarforskning med mange års internasjonale kontakter. «AWI har lyktes i å bringe sammen verdensledende arktiske forskningsfasiliteter på dette unike prosjektet,» fortsatte ministeren. På politisk nivå er det også internasjonalt samarbeid når det gjelder arktisk forskning. Under mottoet "Arctic Science, Challenges and Joint Actions" vil Tyskland, EU-kommisjonen og Finland være vertskap for den andre vitenskapsministerkonferansen om arktisk forskning høsten 2018 i Berlin.

I MOSAiC-ekspedisjonen alene. , bestemmer naturens kraft - den drivende sjøisen - ruten som forskningsfartøyet "Polarstern" skal seile utover polarsirkelen. Isbrytere fra Russland, Kina og Sverige vil støtte ekspedisjonen og utveksle personell. «Et slikt prosjekt kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid,» forklarer Prof. Antje Boetius, direktør ved Alfred Wegener Institute. I tillegg til «Polarstern» opprettes det et nettverk av ulike forskningsleirer på isen, minst 1,5 meter tykk. Her setter de ulike teamene opp målepunkter for å utforske havet, isen og atmosfæren samt det arktiske livet om vinteren. "Det som skjer i Arktis forblir ikke i Arktis. Klimautviklingen på våre breddegrader avhenger i avgjørende grad av hendelsene i det arktiske værkjøkkenet. Vi må nå se og undersøke samspillet mellom atmosfære, is og hav der, » sier ekspedisjonsleder og koordinator for MOSAiC-prosjektet Prof. Markus Rex, leder for atmosfærisk forskning ved Alfred Wegener Institute. «Og den arktiske polarnatten spiller en nøkkelrolle i tilpasningen av livet, så vi forventer også helt nye funn for biologi,», tildeler Boetius det store prosjektet. Ekspedisjonen har fem forskningsprioriteringer: fysikken til havis og snødekke, prosessene i atmosfæren og i havet, de biogeokjemiske syklusene og økosystemet i Arktis.

Arktis regnes som et tidlig varslingssystem for klimaendringer. Det mørke vannet absorberer mer energi enn is, som reflekterer solens stråler, og den tynnere isen bringer mer varme fra det relativt varme havet til overflaten og inn i atmosfæren. Dermed øker tilbakemeldingseffekter den arktiske oppvarmingen betydelig. Observasjonene mangler for å forstå de enkelte prosessene i havet, i havisen og i atmosfæren samt deres interaksjoner og for å kvantitativt beskrive dem i klimamodeller. «Dramaet med oppvarming i Arktis gjenspeiles ikke fullt ut i dagens klimamodeller, og usikkerheten i klimaspådommer for Arktis er enorme,», beskriver Markus Rex dagens gap. «Det er derfor vi må studere klimaendringene, spesielt om vinteren,» sier AWI-atmosfæriske forskeren. Og det som skjer i Arktis påvirker allerede Europa, Asia og Nord-Amerika i dag: Lavere temperaturforskjeller mellom Arktis og tropene destabiliserer de typiske lufttrykkmønstrene, får polar kald luft til å nå tempererte breddegrader og trenger inn i varm, fuktig luft inn i det sentrale Arktis i forsterket for å akselerere oppvarmingen bidra.