© Phronima is a crustacean that lives in the twilight zone of the ocean, where there is nowhere to hide from predators. In addition to being nearly transparent, a new study has found that these crustaceans carry an anti-reflective optical coating.
(c) Laura Bagge, Duke University
© Photos from a scanning electron microscope show the brush-like array of light-absorbing structures on the leg of a midwater crustacean called Cystisom.
(c) Laura Bagge, Duke University
© The tiny spheres that perform the same function on the body of Phronima, another midwater crustacean. The spheres may be a colony of bacteria specific to Phronima.
(c) Laura Bagge, Duke University
Høyteknologisk kamuflasje i havdypet
November 9, 2016
Leker gjemsel i havdypet
En ny studie fra Duke University og Smithsonian Institution har vist
at mellomvannskrepsdyr (hyperiide amfipoder) gjør bruk av noen
ganske fancy kamuflasjeteknikker for å gjemme seg fra rovdyr.
Det viser seg at bena og kroppen deres er dekket med
antirefleksbelegg som kan dempe refleksjon av lys — ved as
mye som 250 ganger i noen tilfeller - og forhindrer dermed lys i å sprette
tilbake til et potensielt rovdyr.
Dessuten ser dette belegget ut til å være laget av levende bakterier.
Nærmere bestemt ser det ut til å være et ark med fe-uniform perler mindre
enn bølgelengden til lys når det sees under et elektronmikroskop.
Ifølge studieleder Laura Bagge, doktorgradsstudent ved Duke
Universitetet, "Dette belegget av små kuler reduserer refleksjoner
samme måte å legge et shag-teppe på veggene i et platestudio
dempe ekkoene."
Sfærene måler 50 til 300 nanometer i diameter, avhengig av
arter av amfipoder. Den optimale diameteren er 110 nanometer, da dette
resulterer i en 250 ganger reduksjon i refleksjon.
For studiet jobbet Bagge sammen med biolog Sönke Johnsen. De undersøkte
syv amfipodearter, og alle så ut til å ha sin egen art av
symbiotiske optiske bakterier.
"De har alle egenskapene til bakterier,
men for å være 100 prosent sikre, må vi utføre en dybde
sekvenseringsprosjekt,» sa Bagge.
Hvis det optiske belegget virkelig er i live, må forskerne finne ut hvordan dette symbiotiske forholdet oppsto.
Oppdagelsen av levende anti-reflekterende belegg kan ha teknologisk
applikasjon, for eksempel i form av refleksjonsreduserende "nipple arrays"
som brukes i utformingen av glassvinduer og finnes også i
øyne av møll, antagelig for å hjelpe dem til å se bedre om natten.