© Scyphozoan Jellyfish, a deep sea creature which can be found in the Arctic. (c) Alexander Semenov
© Lion’s Mane Jellyfish, a deep sea creature which can be found in the Arctic. (c) Alexander Semenov
© The mauve stinger jellyfish, or Pelagia noctiluca, grows up to 10 centimetres in diameter. Greenpeace is in the Azores with a team of scientists to survey and document deep sea life.
(c) Greenpeace / Gavin Newman
© Hydrothermal vents at Dom João De Castro. They unusually support unique communities of organisms, often with special properties which interest both scientists and industry. UAC is conducting research here. The area has been designated a Natura 2000 site.
(c) Greenpeace / Gavin Newman
© Calcium carbonate spires in the Lost City vent field. Atlantic Ocean, Mid-Atlantic Ridge.
(c) NOAA/IFE/UW/URI-IAO
Tildelt gruvekonsesjoner for en million kvadratkilometer havbunn
August 5, 2019
Greenpeace-rapport: Dyphavsgruvedrift truer marine økosystemer
Den planlagte storskala utvinningen av manganknuter i dyphavet truer med å ødelegge unike marine økosystemer og utslette hele arter. Dette er resultatet av en fersk Greenpeace-rapport
Land som Kina, Korea, Storbritannia, Frankrike, Russland og Tyskland planlegger å gå inn i gruveindustrien på havbunnen for å få tilgang til ettertraktede metaller og sjeldne jordelementer. "Dyphavet er det største økosystemet i verden og huser unike skapninger som vi knapt har utforsket. Gruvedrift på havbunnen er en økologisk katastrofe," sier Dr. Christian Bussau, en havekspert fra Greenpeace.
Tyskland har sikret gruvelisenser for to dyphavsregioner, som for tiden forskes på av Federal Institute for Geosciences and Natural Resources (BGR). På områder så store som delstatene Bayern og halvparten av Rheinland-Pfalz, forventes manganknuter å bli utvunnet i Stillehavet og det indiske hav. For å høste knollene, må maskinstore maskiner grave dem ut av sedimentet med enorme valser. Ved å gjøre det fratar de også hele laget av jorda som er befolket med marint liv. De enorme sedimentskyene som slippes ut på denne måten kan alvorlig forstyrre næringskjeden i havet, forårsake død av plankton og smådyr, og frarøve fisken deres næringsgrunnlag. Hele økosystemet ville være truet.
De mulige katastrofale konsekvensene av dyphavsgruvedrift er kjent for den kompetente internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA). Likevel har ISA godkjent alle 29 underlisenser som tidligere er forespurt. Greenpeace-rapporten viser at byrået allerede har gitt lisenser for et område på rundt én million kvadratkilometer – større enn Spania.
På havbunnen ligger store forekomster av kobolt, kobber, nikkel og sjeldne jordartselementer, som er viktige for bygging av f.eks. digitale enheter som mobiltelefoner, datamaskiner eller batterier. Etterspørselen etter slike råvarer øker over hele verden fra år til år. Freiburg "Öko-Institut" advarer allerede om at kobolt kan være midlertidig kort. Metallet er for eksempel i smarttelefoner og solcellepaneler. De undersjøiske forekomstene overstiger ressursene på land mange ganger.
Også truet av ødeleggelse er den hittil knapt utforskede dyphavsregionen Lost City i Atlanterhavet, som Greenpeace er på vei mot på ekspedisjon for marin bevaring med sitt actionskip "Esperanza". Forskere tror at på steder som dette kan livet på jorden ha sin opprinnelse. Forskere ombord på "Esperanza" ønsker å utforske Lost City med en dykkerrobot. «Bare en sterk FN-avtale om havvern kan beskytte slike havskatter», sier Bussau.