Bardehval: Raskere habitatendring i Atlanterhavet enn i Stillehavet

Golfstrømmen gir en rik matforsyning i Nordøst-Atlanteren

En ny studie har sammenlignet forekomsten av bardehval i de ulike havområdene rundt Arktis. Forskerne observerte store forskjeller mellom plasseringene til forskjellige arter. Resultatet: I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen bardehvaler som vandrer over lange avstander, mens det bare er noen få hundre i Nord-Stillehavet.

"Grønlandshvaler, som lever i Arktis året rundt. , finnes oftest i Stillehavet og Nordvest-Atlanteren," forklarer Tore Haug, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet (IMR) og en av forfatterne av den aktuelle studien.

"I nord Stillehavet er det en robust bestand på rundt 20 000 grønlandshvaler, mens det i Atlanterhavet bare er noen få tusen individer.Det er ikke mange i vannet i Nordøst-Atlanteren.Noe av forklaringen er at dyrene ble massivt jaktet på mellom 1611 og 1811. Selv etter mer enn to århundrer har befolkningen fortsatt ikke vært i stand til å komme seg.» De jaktes også i Stillehavet, men der har bestanden kommet seg. «Nå blir de jaktet der igjen», sier Haug.

Når det gjelder bardehval, som knølhval, vågehval, finnhval og blåhval som vandrer mellom arktiske og varmere vann, er situasjonen motsatt. – I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen av disse vandrende bardehvalene, mens det i Nord-Stillehavet bare er noen få hundre av dem, sier Haug.

I Atlanterhavet er de spesielt vanlige i nordøst og midt i havet. En viktig årsak til dette er at det varme vannet i Golfstrømmen møter det kalde vannet i Arktis. – Det er det som gjør disse områdene veldig produktive, med mye krill og pelagiske stimer som capuchin, makrell og sild, forklarer Haug. Om sommeren vandrer for eksempel bardehvalene nordover for å spise, før de drar sørover mot ekvator for å parre seg når vinteren nærmer seg.

Den nye studien er basert på langtidsovervåking og er resultatet samarbeid mellom forskere fra ulike land. «Dette er første gang det er gjort en slik sammenligning mellom bestander i Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet», avslutter Haug.