Hvordan hvaler kan redde isbjørnene

Å beskytte hvaler betyr å beskytte det globale klimaet De er symbolet på trusselen klimaendringene utgjør for planeten vår: sultende isbjørner som kjemper for å overleve på stadig minkende isflak. Økningen i globale temperaturer har fratatt dem hjemmene sine. Samtidig er det en trussel mot menneskehetens fremtid. Ifølge World Economic Forum er mangelen på tiltak for å avverge klimaendringer den største globale risikoen i dagens verden. Nå kan isbjørner få en hjelpende hånd fra en uventet kilde: hvalene. Mens internasjonale avtaler som Kyoto-protokollen og Paris-konvensjonen fastsetter en reduksjon i globale karbondioksidutslipp, har hvalenes betydelige miljørolle i å dempe klimaendringene blitt fullstendig ignorert. Den internasjonale hval- og delfinvernorganisasjonen (WDC) ønsker å endre dette med sin kampanje «Der Grüne Wal» (bokstavelig talt «Den grønne hvalen»). Mange vitenskapelige studier viser at sunne hvalbestander blir påvirket av klimaendringer. Fraværet av disse «økosystemingeniørene» ville imidlertid ha uante konsekvenser for planeten vår. Fytoplankton (mikroskopiske marine planter som flyter i de øvre lagene av havet) omdanner sollys til energi og oksygen ved hjelp av fotosyntese. De produserer minst halvparten av oksygenet i atmosfæren vår. Samtidig danner de grunnlaget for marine næringsnett. De tjener som mat for dyreplankton, som igjen blir konsumert av fisk og marine dyr som hvaler. Hvalenes ekskrementer gjødsler igjen planteplanktonet med jern, nitrogen og andre næringsstoffer, og fullfører «syklusen». Dermed betyr flere hvaler mer plankton, og mer fisk i havet. I tillegg produserer phoytoplankton ikke bare oksygen, men de absorberer også karbondioksid fra atmosfæren. Som planteplankton, synker kroppene til hvaler til havbunnen etter at de dør, og binder karbonet de har konsumert i løpet av livet inn i kroppen. «Omtrent tre millioner hvaler omkom på grunn av industriell hvalfangst på 1900-tallet alene. En gradvis oppgang i hvalbestandene ville bety fjerning av rundt 200 000 tonn karbon hvert år, noe som tilsvarer karbonlagring av 110 000 hektar skog ,» sa WDCs programdirektør Astrid Fuchs på tysk. «Etter det internasjonale hvalfangstforbudet i 1986 har noen bestander sakte kommet seg. Men vi må ikke bare sikre at bestandene fortsetter å vokse, men også at de holder seg stabile på lang sikt. Hval kan tas ut av den økologiske ligningen, ved hvalfangst, skipskollisjoner eller ved å bli bifangst i fiske garn. "The Green Whale" er ment å skape offentlig bevissthet om enorm betydning av effektiv og helhetlig hvalbeskyttelse,» fortsatte hun. Derfor må utvinning og bevaring av hvalbestander utgjøre en viktig del av den globale strategien for å bekjempe klimaendringer. Se her for mer informasjon