Forskere måler en rekordkonsentrasjon av mikroplast i den arktiske havisen

May 29, 2018 Plastpartiklene kommer fra søppelflekken i Stillehavet og fra fiskefartøy

Forskere ved Alfred Wegener Institute, Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI) har funnet så mye mikroplast i den arktiske havisen som aldri før. Isprøvene fra 2014 og 2015 fra fem ulike regioner i Polhavet inneholdt mer enn 12 000 mikroplastpartikler per liter havis.

"Vi fant ut i vår studie at mer enn halvparten av mikroplastpartiklene fanget i isen var mindre enn en tjuendedels millimeter og ble dermed lett spist av arktiske mikroorganismer som kreps, men også copepoder," sier AWI-biolog og førsteforfatter Dr. Ilka Peeken. Denne observasjonen er virkelig bekymringsfull, for «så langt kan ingen si i hvilken grad disse bittesmå plastpartiklene skader sjøboerne eller ender opp med å sette mennesker i fare,» sa forskeren.

De undersøkte isprøvene var tatt. av AWI-teamet av forskere under tre arktiske ekspedisjoner med forskningsisbryteren "Polarstern". De kommer fra fem regioner langs Transpolardriften og Framstredet, der sjøisen fra det sentrale Arktis flyter i Nord-Atlanteren.

Infrarødt spektrometer avslører kraftig forurensning med svært små partikler< br>
For å bestemme den nøyaktige mengden og fordelingen av mikroplasten som finnes i isen, analyserte AWI-forskerne først iskjernene lag for lag ved hjelp av et Fourier Transform Infrared Spectrometer (FTIR). Denne enheten belyser mikropartikler med infrarødt lys og analyserer den reflekterte strålingen ved hjelp av en spesiell matematisk metode. Avhengig av ingrediensene absorberer og reflekterer partiklene forskjellige bølgelengder slik at hvert stoff kan bestemmes av dets optiske fingeravtrykk.

"På denne måten oppdaget vi også plastpartikler som er bitte små 11 mikron store. Dette er omtrent den sjette av diameteren til et menneskehår, og var også hovedårsaken til at vi, med over 12 000 partikler per liter havis, var i stand til å oppdage to til tre ganger høyere plastkonsentrasjoner enn tilfellet var i en tidligere studie." sier Gunnar Gerdts, i hvis laboratorium målingene ble utført. Overraskende nok klarte forskerne å tilordne 67 prosent av plastpartiklene som ble oppdaget i isen til den minste størrelseskategorien "50 mikrometer og under".

Isdrift og kjemisk fingeravtrykk gir indikasjoner på opprinnelsen til forurensningen

Partikkeltettheten og sammensetningen varierte betydelig fra prøve til prøve. Samtidig fant forskerne at plastpartiklene ikke var jevnt fordelt i isen. "Vi har sporet migrasjonen av isflak og kan nå bevise at både opprinnelsesregionen der sjøisen dannes og vannmassene der flakene flyter gjennom Arktis og fortsetter å vokse, har en alvorlig innvirkning på sammensetningen. og lagdeling av isflakene innelukket plastpartikler," sier Ilka Peeken.

Forskerteamet fant blant annet ut at flak som fløt i stillevannet i det kanadiske bassenget inneholdt en spesielt høy andel polyetylenpartikler. Polyetylen brukes hovedsakelig til emballasje. "Vi antar derfor at disse fragmentene er rester av den såkalte store stillehavssøppelen og har nådd Polhavet med Stillehavets tilstrømning gjennom Beringstredet," skriver forskerteamet.

I motsetning til dette, forskere oppdaget i isen fra det grunne sibirske randhavet, spesielt malingspartikler fra skipsbelegg og nylonrester av fiskegarn. "Disse funnene beviser at både den økende skipstrafikken og fisket i Arktis setter tydelige spor. De høye mikroplastkonsentrasjonene i havisen skyldes ikke lenger kun kilder utenfor Polhavet. De peker på lokal forurensning i Arktis." sier Ilka Peeken.

"Havisen binder plastrestene i to til maksimalt elleve år – det er så lang tid det tar før isflak fra de sibirske randhavene eller det nordamerikanske Arktis når Framstredet og smelter der, sier Ilka Peeken. Motsatt betyr dette også at havisen transporterer store mengder mikroplast inn i havområdet utenfor den nordøstlige kysten av Grønland.

Om de frigjorte plastpartiklene da blir værende i Arktis eller transporteres lenger sør, gjør forskerne det vet ikke ennå. Det er til og med sannsynlig at avfallsrestene vil synke relativt raskt. – Frittflytende mikroplastpartikler blir ofte kolonisert av bakterier og alger og blir som et resultat stadig vanskeligere. Noen ganger klumper de seg sammen med alger og sildrer dermed mye raskere mot havbunnen, sier AWI-biolog og medforfatter. Melanie Bergmann.