Ammunisjon i Østersjøen: overvåke, gjenopprette eller etterlate seg?

Forskere gir instruksjoner og beslutningshjelpemidler Østersjøen inneholder en mørk arv på ca. 50 000 tonn dumpede kjemiske krigføringsmidler (CWA) og mer enn 200 000 tonn konvensjonell ammunisjon med opprinnelse fra første og andre verdenskrig. Spørsmålet er: Forlater du dem der og aksepterer at giftige stoffer sakte slipper ut, eller holder du ammunisjonen og risikerer at de porøse metalllegemene går i stykker eller til og med eksploderer? Slike spørsmål behandles av administrasjon og politikk. Forskere har utviklet beslutningshjelpemidler i det internasjonale forskningsprosjektet DAIMON og har nå presentert dem ved Thünen-instituttet i Bremerhaven. Mengden konvensjonell ammunisjon og kjemiske krigføringsmidler er estimert til 300 000 tonn i tysk farvann alene. Disse ble deponert etter krigen, uten å bekymre seg for miljøkonsekvensene. Like utenfor Kiel ligger for eksempel ammunisjonssenkeområdet Kolberger Heide – et restriksjonsområde hvor det ligger rundt 35.000 tonn miner og torpedoer på maksimalt tolv meters vanndybde og innen synsvidde fra stranden. Ammunisjon på havbunnen fortsetter å utvikle en farlig effekt selv flere tiår etter at den sank, som et internasjonalt forskerteam nå fant ut: Resultatene fra forskningsprosjektet DAIMON (Decision Aid for Marine Munitions) ble holdt på den felles sluttkonferansen til Thünen-und Tübingen fra 5. til 7. februar 2019 presentert av Alfred Wegner Institute i Bremerhaven. Forskerne har samlet inn prøver og analysert kjemikaliene som slipper ut fra ammunisjonslegemene. Det ble påvist spor etter ammunisjon i fisk fanget i nærheten av ammunisjonsområder. Dette gjelder likeså nedbrytningsprodukter av det eksplosive TNT og arsenholdige kjemiske krigføringsmidler. Skjell som var utsatt for påvirkning av ammunisjon på Kolbergheia i små notmerd forverret TNT-nedbrytningsprodukter. Dette gjør det klart at giftige stoffer slipper ut av bombene og absorberes av organismene som lever der. I tillegg fant forskerne at TNT er giftig for blåskjell og skader genomet i fisk, noe som kan føre til svulster. Den sensitive flatfiskarten Vanlig dab har faktisk flere levertumorer i Kolberger Heide enn andre steder: en sammenheng mellom lokal TNT-eksponering og økt tumorrate er åpenbar. Nedbrytningsproduktene til TNT er også mutagene, slik at organismene fortsatt er utsatt for effekten av ammunisjon, selv om det raskt nedbrytbare TNT ikke lenger er påviselig. Resultatene av disse og andre studier vil inkludere praktiske og direkte anvendelige anbefalinger for miljøovervåking og håndtering av ammunisjon. Hovedproduktene til DAIMON-prosjektet er instruksjoner for risikoovervåking og vurdering: en direkte anvendelig samling av metoder fra miljøovervåking for vurdering av akutt fare for økosystemet med ammunisjon (DAIMON Toolbox) samt et nettbasert system (Decision Support) System), for eksempel politikere og myndigheter i avgjørelsen vil hjelpe om ammunisjonsgjenstander i Østersjøen for eksempel bare skal overvåkes eller berges. Mer informasjon: https://www.daimonproject.com.