Ungdom i Hamburg sier nei til mikroplast i kosmetikk

October 20, 2016 15. oktober 2016, ledsaget av en tre meter lang kosmetikkflaske laget av tre tok rundt 70 ungdommer en dukkert i Binnenalster i Hamburg å oppfordre til et forbud mot plast i produksjon av kosmetikk. De tagline "#Wallmachen für Meeresschutz: Ingen plast i kosmetikk" kan være leses på det fem ganger 2,5 meter store banneret som flyter på elven.

"Vi vil ikke ha plast – ikke på kroppen vår, ikke i elvene våre og hav,» sa Sarah Niknamtavin, 17.

Denne sommeren, etter å ha forsøkt forgjeves å overtale kosmetikkprodusenter til frivillig å slutte å bruke mikroplast, har Greenpeace skiftet fokus på ungdommen.

Siste helgen organiserte de en protest ved Binnenalster (Inner Alster Lake) i Hamburg hvor ungdommene ble sett spørre publikum om underskrifter for å begjære den føderale miljøministeren Barbara Hendricks å lovfeste et forbud mot plast i kosmetikk.

Hver dag, plast fra eksfolierende midler, dusjgeléer og annet Kosmetiske produkter passerer gjennom kloakkvannet vårt til elver og hav. Slik gjenstander inneholder små plastpartikler som slipemidler, filming eller fyll agenter. Flytende og voksaktig plast brukes også i kosmetikk og personlig pleieprodukter, til tross for tilgjengeligheten av alternativer.

"Naturkosmetikk har ikke plast. For andre kosmetiske produkter, du må sjekke ingredienslisten på emballasjen nøye for å identifisere disse produktene med plast. Hvem vil smøre plast inn ansiktet deres?" sa Niknamtavin og pekte på listen over vanlig plast. Ved siden av henne var andre ungdommer opptatt med å dele ut listen til forbipasserende.

Plast er ikke biologisk nedbrytbart og forblir i miljøet i flere tiår eller til og med århundrer. Samtidig samler de seg på forurensninger som allerede er tilstede i vannet. Dermed er mikroplast fysisk og kjemisk problemet. Over tid vil de bryte sammen til mindre partikler kalt mikroplast.

I næringskjeden, forskere har allerede oppdaget tilstedeværelsen av mikroplast, ikke kun i det minste dyreplankton, men også i fisk og sjømat som f.eks tunfisk, torsk, makrell, blåskjell og nordsjøreker.

En nylig Greenpeace rapporten oppsummerer den nåværende forskningsstatusen ( som vi rapporterte her ).

Se her for mer informasjon