Den italienske minesveiperen ble bygget i 1913 og senket i 1944. Frem til 1929 bar hun navnet "Pilade Bronzetti". Hun ble senket av et britisk fly som oppdaget henne under en rekognoseringsflyvning. Torpedoen knuste skipet i to, og derfor ligger baugen og hekken omtrent femti meter fra hverandre.

Å gå rundt i Baron Gautsch starter best på akterover, over øvre dekk mot baugen. Etter å ha sett utsiden av skipet vil du få en veldig behagelig følelse av å oppholde deg i vraket, mens du går til øvre dekk hvor stålskjelettet er igjen.

I årevis ble vraket kalt "ISTRA", men først nylig ble det fastslått at det var dampskipet "Hans Schmidt".

Det antas å ha vært et av de første skipene som ble senket på istrisk territorium i begynnelsen av første verdenskrig. Ifølge opplysningene ble skipet bygget på et engelsk verft og utstyrt med J. Gilmore-motorer, som det fikk navnet sitt etter. Det er tilgang til det godt bevarte interiøret i skipet.

På grunn av det dårlige været som rammet hele Adriaterhavet på den tiden, bestemte kapteinen seg for å søke tilflukt i havnen i Pula. På vei mot byen traff han på en mine som ødela baugen og senket skipet der det fortsatt ligger. Under dykket kan man gå inn i vraket, som er ganske bredt og trygt.

Dårlige værforhold i november 1912 ble skjebnesvangre for Romagna, et lasteskip som sank nær Rovinj. Det var siste gang skipet seilte med korn fra Ravenna til Trieste. I dag ligger skipet på 40 meters dyp, med en lengde på 60 meter, nesten helt dekket av strimler av fiskegarn.

Det italienske handelsdampskipet "Varese" sank i 1915 mens det fraktet last fra Trieste til Tunis. På grunn av dårlig vær bestemte kapteinen seg for å søke tilflukt i havnen i Pula. På vei mot byen gikk skipet på en mine som ødela baugen, og skipet sank der det ligger i dag.

En slepebåt som sank på 1960-tallet ble brukt til å manøvrere større skip i havnen. Den er 15 meter lang, så det er ikke mulig å gå inn i vraket.

Dykket begynner på et grunt platå på 5 meters dybde og går svakt nedover mot sørvest til det når en vegg som faller forsiktig ned til 30 meters dybde, som vi følger på høyre side. Skråningen strekker seg langs hele sørsiden av Brijuni-øyene, som er dekorert med en rekke tinder.

Fra den lille stranden i bukten går det skrånende revet ned til en maks. dybde på rundt 20 til 22 meter. Hvis du følger revet på høyre skulder fra stranden, finner du tre trinn fra 3 til 6, fra 6 til 9 og fra 9 til 11 meter, noe som gjør det til et perfekt sted for oppdagelsesdykk.