© The research vessel MARIA S. MERIAN off the western coast of Greenland.
(c) Rafael Abel, GEOMAR
© From the research vessel MARIA S. MERIAN, water samples are taken from the Labrador Sea.
(c) Rafael Abel, GEOMAR
© Th e research vessel METEOR.
(c) Hermann Bange, GEOMAR
© The French research vessel THALASSA in the port of St. John's (Newfoundland, Canada).
(c) Ann Katrin Seemann
Nær kobling oppdaget mellom dypstrømmer og klima
April 21, 2017
GEOMAR-forskere publiserer langtidsobservasjoner fra Labradorhavet
Labradorhavet i det nordvestlige Nord-Atlanteren er en av de viktigste regionene i den globale havsirkulasjonen.
Siden 1997 har GEOMAR Helmholtz senter for havforskning Kiel overvåket havstrømmer fra havoverflaten til havbunnen ved å bruke en rekke oseanografiske observatorier. En analyse av dataene deres fra 1997 til 2014 ble nylig publisert, og avslørte en nær sammenheng mellom dypstrømmer og klimavariasjoner på forskjellige tidsskalaer.
Fra milde vintre i Nord-Europa, nedbør i Vest-Afrika, orkaner i Nord-Amerika, påvirker energien som distribueres over hele verden av den globale havsirkulasjonen både klimaet og regionalt vær. En nøkkelregion i denne ligningen er Labradorhavet, mellom Nord-Amerika og Grønland. Det er her varmt saltvann som kommer fra sør nær havoverflaten avkjøles og synker til dypet. Derfra renner vannmassene tilbake sørover langs kontinentalmarginen. Det er klart at dette området spiller en nøkkelrolle i den globale havsirkulasjonen.
Siden 1997, ved den sørlige utgangen av Labradorhavet, har GEOMAR Helmholtz Center for Ocean Research Kiel drevet oseanografiske observatorier som dekker alle nivåer av dette systemet. Et team bestående av fire oseanografer har publisert den mest komplette analysen av dataene som er samlet inn, i Journal of Geophysical Research Oceans.
"Vi var i stand til å oppdage sammenhenger mellom sørgående dypstrømmer og vindsystemene over Nord-Atlanteren som tidligere var ukjente," sa hovedforfatter Rainer Zantopp, fra GEOMAR.
Observatoriene ligger 53 grader nord for den vestlige grensen til Labradorhavet, og omfatter en serie strømmålere og sensorer for temperatur og saltholdighet som er festet til kjettinger og stålkabler. Ankervekter plassert i den nedre enden holder disse fortøyningene på plass mens flytende flyte trekker den andre enden mot overflaten.
"Dette lar oss måle strømmene fra rett under overflaten til rett over bakken," forklarte Zantopp.
Studien er basert på data som er samlet inn under 13 vitenskapelige cruise mellom 1996 og 2014 – hovedsakelig på tyske forskningsfartøy METEOR og MARIA S. MERIAN, eller det franske forskningsfartøyet THALASSA.
Basert på analysen ble det oppdaget at de sørlige dypstrømmene langs Atlanterhavets vestlige grense har svingt på forskjellige tidsskalaer. Spesielt ble forfatterne overrasket over den dypeste strømmen nær havbunnen.
I følge Kiel-oseanografen, "Selv om den er mer stødig enn de på de øvre nivåene, varierer den med en nesten tiårsperiode."
Ytterligere analyse indikerte at svingningene i den dypeste strømmen var synkrone med svingningene i vindsystemene over Nord-Atlanteren. Sistnevnte er påvirket av trykkforskjellen mellom Azorene høy og Island lav – den nordatlantiske oscillasjonen (NAO).
"Intensiteten til den dypeste sørgående strømmen fra Labradorhavet viser lignende svingninger som NAO. Vi ble noe overrasket over å finne signalet så tydelig i våre måledata," sa Zantopp.
Avslutningsvis la han til, "Jo bedre vi forstår interaksjonene mellom havet og atmosfæren, jo mer pålitelig kan vi skille mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte endringer og dermed gi bedre spådommer om fremtidig utvikling."
Link til studien