Mikroplast funnet i fiskebestander fra Nord- og Østersjøen

February 2, 2016

Sjøfugler er ikke de eneste dyrene som er truet av mikroplastikk. I to separate studier har forskere ved Alfred Wegener Institute, Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI) vist at andre organismer og planter også er påvirket.

Kasserte plastmaterialer blir forvitret av elementene over tid. Gjennom sollys, ultrafiolette stråler, vind og bølger brytes den ned i mindre fragmenter. Når disse fragmentene er mindre enn fem millimeter er de kjent som mikroplast, som finnes i praktisk talt alle hav i verden i dag.

Når forskerne ved AWI utforsker mengden og spredningen av mikroplast i havet, finner de bevis på deres innvirkning på livet i havet og økosystemet. To av deres nylige studier har identifisert spesifikke grupper av organismer og planter som er påvirket av mikroplast.

Makrell tar feil av mikroplast som byttedyr

I en av studiene undersøkte de mageinnholdet i 290 makrell-, flyndre-, sild-, torske- og rettøyeflyndre hentet fra Nord- og Østersjøen. De oppdaget at makrellen konsumerte mer plast enn de fiskene som tilbrakte mer tid nær havbunnen, som flyndre og gulfinnet tunge. I tillegg konsumerte makrellen mikroplast 13 til 30 prosent mer av tiden, avhengig av hvor de var fanget.

På den annen side hadde sild ingen mikroplast i systemet i visse årstider. "Årsaken til det kan ha å gjøre med fôringsatferden til fisken," sa Dr Gunnard Gerdts, AWI biolog og hovedforfatter av studien.

Utdypende forklarte Dr Gerdts at makrellen kan ha tatt feil av mikroplasten som flyter på vannoverflaten for byttedyr, spesielt nyfødt pipefisk, som ofte finnes ved vannoverflaten, og som i form og farge ligner mikroplast.

Foreløpig er lite kjent om effektene av mikroplastforbruk i fisk. Likevel beskrev Dr Gerdts en torsk som hadde en ca 50 cm strikk i magen. Fordi det hadde ikke vært i stand til å spytte den ut, fisken hadde sultet i hjel. Kan svelging av mikroplast også ha så alvorlige konsekvenser hos fisk? Ifølge Dr Gerdts hadde deres egen studie i det minste ikke vist noen indikasjon på denne muligheten.

Mikroplast på tang, spist av havsnegler

tareskogen.

Gutow sa at det var overraskende at steinete kyster og organismene som lever der knapt har blitt studert for mikroplast, siden det er på slike steder at de større plastbitene blir revet til mindre partikler.< /p>

"Våre eksperimenter viser at mikroplastpartikler fester seg spesielt godt til den strukturerte og klebrige overflaten til blæretang," sa Gutow.

For å sjekke denne antagelsen studerte forskerne tangprøver og snegler tatt fra Nordsjøkysten. Først undersøkte de hvor mye mikroplastpartikler som var avsatt på overflaten av blæretangen. Deretter festet de fluorescerende plastbiter til tangen og matet tangen til sneglene.

Resultatene viste at jo høyere konsentrasjon av mikroplast i vannet, jo flere partikler ble funnet på overflaten til algene. Det var imidlertid ingen spor av de fluorescerende partiklene i sneglenes vev eller blod.

Ifølge Gutow har forskere så langt rettet oppmerksomheten mot truede arter, spesielt de som gravde seg gjennom havbunnen eller levde i filtrert sjøvann. Forskningen hans har vist at utvalget av arter som påvirkes av mikroplast er mye større, og dekker også marine planteetere; i tillegg må miljøet og skapningene ved de steinete kystene også tas i betraktning.