© Icebergs can take many forms, Photo: © Andreas Wolden / Institue of Marine Research
© Glacier near Ny-Ålesund on Svalbard, Photo: © Andreas Wold
© A family of polar bears on the sea ice near Svalbard, Photo: © Andreas Wolden / Institue of Marine Research
© The giant ice caps in the Antarctic give researchers an insight into how the climate was hundreds, thousands and millions of years ago. Photo: © Andreas Wolden / Institute of Marine Research
© According to the climate researchers Vidar Lien and Anne Britt Sandø, the sea today rises on average by three millimeters per year. 150 years ago, it rose by an average of 1.7 mm per year. Photo: © Anders Jakobsen / Institue of Marine Research
10 ting du ikke visste om is
October 9, 2019
Is spiller en avgjørende rolle i det globale klimaet
Is er vann i sin faste form, men det er også viktig for planeten vår. Klimatologene Anne Britt Sandø og Vidar Lien ved Havforskningsinstituttet avslører noen av isens hemmeligheter
1. Frosset vann, karbondioksid og nitrogen
Hvorfor er det is på jorden? "Fordi temperaturen faller under null grader Celsius, også en grunn til at det ikke er is på Merkur og Venus," sier Lien. — Og fordi vi har vann, legger Sandø til. "Det er planeter og måner av tørris, frossen karbondioksid, og på Triton, den største månen i planetsystemet Neptun, fryser nitrogen på grunn av temperaturer godt under minus 200 grader Celsius. Vi har vann i fast, flytende og gassform. ," sier Lien.
2. To typer is på jorden
Det finnes to typer is på jorden: landisen består av ferskvann, havisen av saltvann. Inne i havisen komprimeres saltet til poser med svært høyt saltinnhold. På et tidspunkt begynner disse lommene å smelte, og saltlaken danner små kanaler i isen før den til slutt renner ut av isen. Dette vil gjøre havisen friskere og friskere. Ny havis kan ha en saltholdighet på over to prosent salt, mens den i sjøvann typisk er 3-3,5 prosent. «Saltholdigheten i den gamle havisen er mindre enn én prosent», sier Lien.
3. Salt påvirker de fysiske egenskapene
Saltet gjør at sjøvann oppfører seg annerledes enn ferskvann. – Som en tommelfingerregel fryser sjøvann vanligvis ved ca minus 1,8 grader celsius, mens de fleste vet at ferskvann fryser ved null grader, sier Sandø. I Antarktis er det imidlertid sjøvann på minus 2,2 grader under sokkelisen, altså den delen av isen som stikker ut i havet. – Der isen når havet, ligger sjøvannet hundrevis av meter under havoverflaten mellom isen og havbunnen, og trykket fryser ikke før det er kaldere enn minus to grader celsius, sier Lien. En annen forskjell mellom ferskvann og sjøvann er vekten. Eller mer presist, hvordan temperaturen påvirker vekten. «Mens ferskvann er tyngst ved pluss fire grader Celsius, blir sjøvannet tyngre og tyngre når det nærmer seg frysepunktet, så mens i en innsjø kan temperaturen være fire grader på bakken og null grader på overflaten, det kaldeste sjøvannet på planeten er på havbunnsnivå», sier Lien.
4. Isen ved polene
Omtrent ti prosent av landoverflaten og rundt syv prosent av verdenshavene er dekket med is, sier klimaforskere. Ikke overraskende er Antarktis og Arktis de mest isrike stedene, men de er ikke bare geografiske polare motsetninger. – Antarktis er et stort kontinent omgitt av havet, mens Arktis er et stort hav omgitt av kontinenter, sier Lien. Det betyr at det sørligste kontinentet i verden har enormt mye is på land og havis om vinteren. – Havisen sprer seg fra kysten og dekker etter hvert store områder, over ti millioner kvadratkilometer med is fryser om vinteren og smelter om sommeren, sier Lien. I Arktis overlever havisen ofte sommeren og blir flere år gammel før den smelter. – Men denne flerårige isen, som vi kaller den, blir yngre og yngre, og den blir tynnere, og mer og mer av den smelter, sier Sandø.
< div>
5. Den eldste isen på jorden Det sørligste kontinentet på jorden har et ekstra lag med "isolasjon" som holder det kaldt. – Antarktis har havstrømmer og vinder som går i bane rundt kontinentet, noe som betyr at det er ganske isolert, noe som holder det kaldt, sier Lien. Dette er en av grunnene til at den eldste isen finnes i Antarktis. Her er også den tykkeste, den sakteste bevegelige isen. "Isen som finnes ved foten av den antarktiske innlandsisen er omtrent en million år gammel, og den eldste iskjernen som er høstet der er 800 000 år gammel, mens den eldste isen på Grønland er omtrent 100 000 år gammel," sier Lien.
6. Is er et vindu inn i fortiden
Det som får isbreer og iskapper til å vokse, er snø. Men Antarktis er veldig tørt, med lite snø. — Så det er ikke mye tilført toppen av innlandsisen, mens Grønland får mer snø, sier Lien. Klimaforskere bruker de dype isene i Antarktis og Grønland for å forstå fortidens klima. Gjennom dypboring kan de nå is som har falt som snø for hundrevis, tusenvis og millioner av år siden. Ved å analysere denne isen kan forskerne lære hvordan klimaet var og hvordan det har endret seg.
7. Snowball Earth
I løpet av jordens historie var det store forskjeller i klimaet – og i mengden is. – For noen hundre millioner år siden var det den såkalte «Snøballjorden» da hele planeten var dekket av is, så det var kaldt på den tiden, sier Lien. Planeten hadde også noen isfrie tider. «I disse tider var det så varmt at iskappene smeltet, fordi Antarktis ikke alltid var der det er i dag», forklarer han. Antarktis pleide å ligge lenger nord. «I disse tider var det så varmt at sjøvannet ikke kunne fryse ved polene», sier Lien.
8. Is: motoren som driver havstrømmene
Is har stor innvirkning på klimaet vårt, forklarer de to forskerne. – Smelting av is danner tungtvannet som er en del av motoren som driver verdens største havstrømmer, sier Lien. Sjøvann, som er saltere og kaldere, er også tyngre. Når kaldt, salt vann fra havis i Arktis presses, synker det til bakken. I tillegg avkjøles det salte vannet fra Golfstrømmen når det når Arktis. Som et resultat synker både vannet fra Golfstrømmen og den smeltede isen til bunnen av havet og går tilbake til Atlanterhavet. Dette kalles termohaline sirkulasjon (havtransportbånd).
9. Is reflekterer 90 prosent av sollyset
Is spiller en annen viktig rolle i klimaet da den kan reflektere sollys. – Når jeg bruker en svart t-skjorte, absorberer den alt sollys og blir utrolig varmt og ubehagelig på en varm sommerdag, sier Lien. En hvit T-skjorte eller hvit is reflekterer derimot det meste av varmen. Is reflekterer 90 prosent av sollyset, mens havet bare reflekterer ti prosent av det. – Det betyr at havene vil varmes opp mye mer om sommeren når isen forsvinner, sier Sandø. Om vinteren fungerer isen som et isolerende lag, slik at havene ikke mister så mye varme. I Arktis kan varmetapet uten is ved temperaturer på minus 30 og i stormvær være enormt.
10. Grønlandsisen påvirker jordens tyngdekraft
Det nevnes ofte i diskusjoner om global oppvarming at havnivået vil stige syv meter når isen smelter på Grønland. Denne havnivåstigningen vil imidlertid ikke være jevnt fordelt over hele verden. Ironisk nok vil smeltingen av Grønlandsisen føre til en ytterligere økning i havnivået på den sørlige halvkule. – Det er fordi isen graviterer på vann, akkurat som månen tiltrekker seg vann, sier Sandø. Alle masser utøver gravitasjon, men Grønlandsisen er så mye av jorden at den gir et merkbart bidrag. Den trekker sjøvann mot Nord-Atlanteren og Grønland. Når isen forsvinner på Grønland, forsvinner denne attraksjonen. "Så, når isen forsvinner på Grønland, trekkes ikke vannet på den nordlige halvkule like tungt til Grønland som det er i dag." I prinsippet hentes smeltevannet fra den andre store gravitasjonskraften som isen i Antarktis utøver, forutsatt at den ikke har smeltet, sier Sandø. Det vil ta tusenvis av år å smelte isen på Grønland med den hastigheten som er nå, og i Antarktis vil det ta enda lenger tid før isen smelter der, sier Lien.